Nynorskordboka
skinn
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit skinn | skinnet | skinn | skinna |
Opphav
norrønt skinnTyding og bruk
- ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
Døme
- flåtten har bite seg fast i skinnet;
- sauen vart klypt ned til skinnet;
- steikje fisken med skinnet på
- som etterledd i ord som
- fiskeskinn
- minkskinn
- reveskinn
- saueskinn
- hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;hinne og liknande på mat
Døme
- flå skinnet av ein kokt tomat;
- han fjerna skinnet frå pølsa
- gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
- han er eit seigt skinn;
- det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
- stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
- ribbe/flå til skinnetta alt frå nokon;
røve, plyndre- ho vart ribba til skinnet av eksen;
- turistane blir flådd til skinnet
- berre skinn og beinveldig tynn;
radmager- han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
- gå ut av sitt gode skinnmiste sjølvtøyminga;
bli veldig sint - halde seg i skinnetkontrollere kjenslene sine;
styre seg, beherske seg - i sinn og skinntvers igjennom;
fullstendig, totalt - ikkje selje skinnet før bjørnen er skotenikkje rekne for visst noko ein ikkje har
- redde skinnetberge seg
- som eit piska skinnpå ein travel eller heseblesande måte
- springe som eit piska skinn;
- ho stressa rundt som eit piska skinn
- våge skinnetgjere noko som er risikabelt;
tore å ta ein risiko - våt til skinnetvåt heilt gjennom kleda;
gjennomvåt