Nynorskordboka
skeine 2
skeina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeinaå skeine | skeiner | skeinte | har skeint | skein! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skeint + substantiv | skeint + substantiv | den/det skeinte + substantiv | skeinte + substantiv | skeinande |
Opphav
norrønt skeina; samanheng med skeivTyding og bruk
- skjere i skinnet, rispe, såre
- skjere skeivt
Døme
- skeine inni
Faste uttrykk
- skeine skjelskjere ut innmaten i skjel