Nynorskordboka
skape
skapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skapaå skape | skaparskaper | skapte | har skapt | skap! |
skapar | skapa | har skapa | skap!skapa!skape! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skapt + substantiv | skapt + substantiv | den/det skapte + substantiv | skapte + substantiv | skapande |
skapa + substantiv | skapa + substantiv | den/det skapa + substantiv | skapa + substantiv |
Opphav
norrønt skapa, eigenleg ‘forme med å skjere ut’Tyding og bruk
- la bli til
Døme
- i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
- i perfektum partisipp: som har vorte til, tenkjeleg
- kvar skapte dag;
- det er ikkje meining skapt i slikt – det finst ikkje;
- vere som skapt til noko – høve framifrå til
- i presens partisipp:
- det var ikkje att eit (guds) skapande grann
- få, lage i stand
Døme
- skape noko nytt;
- skape forventningar, voner
- vere årsak til
- skape uro og forvirring;
- skape seg ei framtid;
- skape blest om noko
- ein skapande kunstnar
- refleksivt: besne, bli betre
Døme
- skapast etter sjukdomen
Faste uttrykk
- ikkje det skapte granningenting
- skape omforme, lage om
- skape seg omendre, lage seg om i lag og utsjånad
- skape seg tilgjere seg til
- skape segfå rette skapet, kome seg;
særleg om ein unge: slå seg vrang