Nynorskordboka
skamfare
skamfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skamfaraå skamfare | skamfer | skamforskamfór | har skamfare | skamfar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skamfaren + substantiv | skamfare + substantiv | den/det skamfarne + substantiv | skamfarne + substantiv | skamfarande |