Nynorskordboka
sige
siga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sigaå sige | sig | seig | har sige | sig! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sigen + substantiv | sige + substantiv | den/det signe + substantiv | signe + substantiv | sigande |
Opphav
norrønt sígaTyding og bruk
- renne seint
Døme
- det sig vatn gjennom muren;
- leira seig ut
- leggje seg, kome på
Døme
- rusen sig av han;
- mismotet seig på henne;
- mørkeret har sige på
Døme
- strømpene seig ned
- bli lågare;
Døme
- sige i hop;
- sige i kne;
- grunnmuren har sige
- flytte seg seint frametter
Døme
- skipet seig inn på hamna;
- det seig stendig folk til