Nynorskordboka
sentrifugere
sentrifugera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sentrifugeraå sentrifugere | sentrifugerer | sentrifugerte | har sentrifugert | sentrifuger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sentrifugert + substantiv | sentrifugert + substantiv | den/det sentrifugerte + substantiv | sentrifugerte + substantiv | sentrifugerande |
Tyding og bruk
- skilje frå kvarandre med sentrifuge (1)
- handsame i sentrifuge (2)
Døme
- sentrifugere klesvasken