Nynorskordboka
saksøkje, saksøke
saksøkja, saksøka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saksøkaå saksøke | saksøker | saksøkte | har saksøkt | saksøk! |
| å saksøkjaå saksøkje | saksøkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| saksøkt + substantiv | saksøkt + substantiv | den/det saksøkte + substantiv | saksøkte + substantiv | saksøkande |
| saksøkjande | ||||
Tyding og bruk
reise søksmål mot
Døme
- saksøkje nokon for noko
- brukt som substantiv:
- saksøkte vart dømd til å betale vederlag