Nynorskordboka
bitter 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| bitter | bittert | bitre | bitre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| bitrare | bitrast | bitraste |
Opphav
frå lågtysk; same opphav som norrønt bitr ‘bitande’Tyding og bruk
- som er skarp i smaken;
Døme
- bitre mandlar;
- smake bittert
Døme
- bitter strid;
- vere bitre fiendar
- krenkt, vonbroten, skuffande
Døme
- bli bitter av all motgangen
- som ikkje svarer til det ein vona;skuffande
Døme
- det var bittert å sjå det ende slik