Nynorskordboka
rusting 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rusting | rustinga | rustingar | rustingane |
Opphav
av ruste (2Tyding og bruk
- det å førebu seg eller utstyre med
- som etterledd i ord som
- utrusting
- det å væpne
- som etterledd i ord som
- nedrusting
- opprusting