Nynorskordboka
ruske
ruska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruskaå ruske | ruskar | ruska | har ruska | rusk!ruska!ruske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ruska + substantiv | ruska + substantiv | den/det ruska + substantiv | ruska + substantiv | ruskande |
Opphav
jamfør norrønt ryskjaTyding og bruk
- rive, riste eller nappe i noko eller nokon
Døme
- ruske nokon vaken;
- han ruskar i døra;
- vinden ruskar i trea;
- ho ruska han i håret
- om vêr: storme, rase
Døme
- det ruskar ute
Faste uttrykk
- ruske opp irydde opp i, få skikk på