Nynorskordboka
rudkall
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rudkall | rudkallen | rudkallar | rudkallane |
Opphav
av norrønt ruð ‘rydning’Tyding og bruk
første rydningsmann på ein gard;
haugbonde (1) (i segner)