Nynorskordboka
ringje 1, ringe 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ringe | ringa | ringer | ringene |
| ei ringje | ringja | ringjer | ringjene |
Opphav
norrønt hringja; av ring (1Tyding og bruk
lågt trekar til å setje mjølk i (til surning);
- som etterledd i ord som
- mjølkeringje