Nynorskordboka
rettmessig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettmessig | rettmessig | rettmessige | rettmessige |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- som er i samsvar med lova;lovleg, legitim
Døme
- rettmessig eigar;
- den rettmessige arvingen til krona
- som oppfyller eit naturleg krav til rettvise;rettkomen
Døme
- rettmessig fordeling av verdiar