Artikkelside

Nynorskordboka

rettferdig

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
rettferdigrettferdigrettferdigerettferdige

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig