Nynorskordboka
reiug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| reiug | reiug | reiuge | reiuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| reiugare | reiugast | reiugaste |
Opphav
seint norrønt reiðrTyding og bruk
budd på noko;
Døme
- vere reiug til å fare;
- ideen har vore reiug ei god stund