Nynorskordboka
reagere
reagera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reageraå reagere | reagerer | reagerte | har reagert | reager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reagert + substantiv | reagert + substantiv | den/det reagerte + substantiv | reagerte + substantiv | reagerande |
Opphav
av latin reagere ‘verke tilbake’Tyding og bruk
- handle eller endre seg på ein viss måte som følgje av påverknad
Døme
- reagere raskt på ei oppmoding;
- reagere positivt
- bli påverka eller påverke
Døme
- instrumentet reagerer på signal;
- klor reagerer med dei fleste metalla
- få reaksjon (4)
Døme
- reagere allergisk