Nynorskordboka
rastlaus
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rastlaus | rastlaust | rastlause | rastlause |
Opphav
av rast (3Tyding og bruk
kvilelaus, uroleg
Døme
- kjenne seg rastlaus;
- ei rastlaus kvinne
- brukt som adverb:
- vandre rastlaust omkring