Nynorskordboka
rage 1
raga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ragaå rage | ragar | raga | har raga | rag!raga!rage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| raga + substantiv | raga + substantiv | den/det raga + substantiv | raga + substantiv | ragande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- stikke opp;reise seg
Døme
- tårnet ragar i vêret
- i overført tyding: bli oppfatta som betre eller viktigare enn andre;heve seg over
Døme
- litterært ragar ho over dei andre