Nynorskordboka
presis
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| presis | presist | presise | presise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| presisare | presisast | presisaste |
Opphav
gjennom fransk; frå latin praecidere ‘hogge, skjere av’Tyding og bruk
- nøyaktig, korrekt
Døme
- ei presis tyding
- brukt som adverb:
- arbeide presist
Døme
- vere presis til måltida
- brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
Døme
- møtet byrjar presis klokka fem