Artikkelside

Nynorskordboka

bikke

bikka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bikkaå bikkebikkarbikkahar bikkabikk!bikka!bikke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
bikka + substantivbikka + substantivden/det bikka + substantivbikka + substantivbikkande

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Tyding og bruk

  1. få til å vippe (3, 1);
    halle på noko;
    velte noko over ende
    Døme
    • bikke på koppen;
    • bikke lasset av vogna
  2. Døme
    • steinen ligg og bikkar ytst på kanten;
    • steinen står på kant og kan lett bikke over
  3. Døme
    • folketalet i tettstaden bikkar 15 000;
    • ho har bikka 50 år

Faste uttrykk

  • bikke over i
    endre seg til
    • filmen bikkar aldri over i det spekulative
  • bikke over
    bli for mykje
    • sjokket får det til å bikke over for henne