Nynorskordboka
polyglott 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein polyglott | polyglotten | polyglottar | polyglottane |
Uttale
poliglåtˊtOpphav
av gresk glotta ‘tunge, språk’; jamfør poly-Tyding og bruk
- person som taler fleire språk
- bok med same tekst på fleire språk