Nynorskordboka
oppførsel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein oppførsel | oppførselen | oppførslar | oppførslane |
Tyding og bruk
måte å oppføre seg på;
Døme
- god oppførsel;
- dei synte dugløyse og dårleg oppførsel