Nynorskordboka
møte 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit møte | møtet | møte | møta |
Opphav
av mot (2Tyding og bruk
- det å møtast (1)
Døme
- eit uventa møte
- avtalt samkome;samling, konferanse
Døme
- avtale eit møte med nokon;
- kalle saman til eit møte;
- halde eit møte;
- møtet er heva;
- sitje i eit møte;
- veksle mellom fysiske og digitale møte
- som etterledd i ord som
- allmøte
- foreldremøte
- årsmøte
- samla gruppe av møtedeltakarar;
Døme
- møtet vedtok å utsetje saka
- situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
Døme
- det første møtet med kjærleiken;
- eit brutalt møte med røynda
Faste uttrykk
- gå/kome til møtesvise velvilje
- vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
- det er umogleg å gå til møtes med dei
- gå i møtenærme seg
- gå undergangen i møte;
- dei går gode tider i møte
- kome nokon i møtemøte nokon på halvvegen;
vere imøtekomande