Nynorskordboka
mystisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| mystisk | mystisk | mystiske | mystiske |
Opphav
gjennom latin; frå gresk mystikos ‘som gjeld mysteria’Tyding og bruk
- som gjeld mystikk eller mystisisme
Døme
- mystiske opplevingar
Døme
- eit mystisk forsvinningsnummer;
- dei observerte to mystiske personar