Nynorskordboka
morf
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein morf | morfen | morfar | morfane |
Opphav
av gresk morphe ‘form’Tyding og bruk
i språkvitskap: minste tydingsberande del av eit ord
Døme
- ordet ‘skogeigaren’ har dei fire morfane skog-eig-ar-en