Nynorskordboka
monoteisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein monoteisme | monoteismen | monoteismar | monoteismane |
Uttale
monote-isˊmeOpphav
gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teismeTyding og bruk
tru på ein einaste, personleg gud;
til skilnad frå panteisme og polyteisme