Artikkelside

Nynorskordboka

mone, monne

mona, monna

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å monaå monemonarmonahar monamon!mona!mone!
å monnaå monnemonnarmonnahar monnamonn!monna!monne!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
mona + substantivmona + substantivden/det mona + substantivmona + substantivmonande
monna + substantivmonna + substantivden/det monna + substantivmonna + substantivmonnande

Opphav

norrønt muna; jamfør mon

Tyding og bruk

  1. gjere verknad;
    duge, hjelpe, forslå
    Døme
    • det monar lite;
    • ta i så det monar
  2. vekse, auke;
    gå framover;
    kome seg
    Døme
    • det monar jamt

Faste uttrykk

  • mone på
    skunde på, drive på