Nynorskordboka
medgje, medgi, medgjeve
medgjeva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å medgi | medgir | medgav | har medgitt | medgi! |
| å medgje | medgjev | har medgjeve | medgje! | |
| å medgjevaå medgjeve | medgjev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| medgitt + substantiv | medgitt + substantiv | den/det medgitte + substantiv | medgitte + substantiv | medgivande |
| medgjeven + substantiv | medgjeve + substantiv | den/det medgjevne + substantiv | medgjevne + substantiv | medgjevande |
Tyding og bruk
gå med på, tilstå, vedgå
Døme
- eg lyt medgje at du har rett