Artikkelside

Nynorskordboka

-makar

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein -makar	-makaren	-makarar	-makarane

Opphav

norrønt -makari, av lågtysk -maker; jamfør make ( og -maker

Tyding og bruk

etterledd i nemning for handverkar;
i ord som buntmakar, salmakar, skomakar og urmakar
etterledd i personnemning der førsteleddet seier kva som blir gjort;
i ord som bråkmakar og juksemakar