Nynorskordboka
losjere
losjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å losjeraå losjere | losjerer | losjerte | har losjert | losjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| losjert + substantiv | losjert + substantiv | den/det losjerte + substantiv | losjerte + substantiv | losjerande |
Opphav
av fransk loger ‘bu’Tyding og bruk
bu til leige eller gratis (hos privatfolk), oftast utan eige hushald
Døme
- losjere på eit pensjonat;
- losjere seg inn hos nokon