Nynorskordboka
kvekke 1
kvekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvekkaå kvekke | kvekk | kvakk | har kvokke | kvekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvokken + substantiv | kvokke + substantiv | den/det kvokne + substantiv | kvokne + substantiv | kvekkande |
Opphav
jamfør norrønt hvakk preteritumTyding og bruk
fare saman;
støkke, skvette
Døme
- det kvakk i han;
- ho kvekk til;
- vi kvakk av det høge smellet