Nynorskordboka
balansekunstnar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein balansekunstnar | balansekunstnaren | balansekunstnarar | balansekunstnarane |
Tyding og bruk
- utøvar innan balansekunst (2);
- i overført tyding: person med evne til å balansere motsetningar
Døme
- diplomaten får testa sine evner som balansekunstnar;
- forfattaren er ein balansekunstnar når det gjeld å skildre glede og sorg