Nynorskordboka
konkurs 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
konkurs | konkurs | konkurs | konkurs |
Opphav
av konkurs (1Tyding og bruk
ute av stand til å betale gjelda
Døme
- erklære seg konkurs;
- verksemda er konkurs
Faste uttrykk
- gå konkursbli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
- slå nokon konkurserklære person eller verksemd som betalingsudyktig, noko som tek råderetten over formua frå personen eller verksemda