Nynorskordboka
konjugert
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
konjugert | konjugert | konjugerte | konjugerte |
Opphav
av konjugereTyding og bruk
særleg i matematikk: som høyrer saman;
samanstilt
Døme
- konjugerte diametrar
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
konjugert | konjugert | konjugerte | konjugerte |