Nynorskordboka
konjugasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein konjugasjon | konjugasjonen | konjugasjonar | konjugasjonane |
Opphav
frå latin ‘(ord)skyldskap’; jamfør konjugereTyding og bruk
Døme
- verb av første konjugasjon
- i biologi: ein type kjønna formeiring hos visse eincella organismar