Nynorskordboka
klisjere
klisjera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klisjeraå klisjere | klisjerer | klisjerte | har klisjert | klisjer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
klisjert + substantiv | klisjert + substantiv | den/det klisjerte + substantiv | klisjerte + substantiv | klisjerande |
Opphav
av fransk clicher ‘ta avtrykk’Tyding og bruk
ta klisjé (1) av