Nynorskordboka
avslå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avslå | avslår | avslo | har avslått | avslå! |
| har avslege |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avslått + substantiv | avslått + substantiv | den/det avslåtte + substantiv | avslåtte + substantiv | avslåande |
| avslegen + substantiv | avslege + substantiv | den/det avslegne + substantiv | avslegne + substantiv | |
Tyding og bruk
seie nei til;
jamfør avslegen og avslått (2
Døme
- avslå ei bøn om hjelp;
- søknaden vart avslått