Nynorskordboka
klen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| klen | klent | klene | klene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| klenare | klenast | klenaste |
Opphav
av lågtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’Tyding og bruk
- veik, sjukleg;
- dårleg, skrøpeleg, i dårleg stand;