Nynorskordboka
kjønn
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kjønn | kjønnet | kjønn | kjønna |
Opphav
norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genusTyding og bruk
- gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
Døme
- arbeide for likestilling mellom kjønna;
- koret har songarar av begge kjønn;
- eg kjenner meg ikkje heilt heime i verken det eine eller det andre kjønnet
Døme
- vise fram kjønnet sitt
- i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
Døme
- grammatisk kjønn;
- kva kjønn har dette substantivet?
Faste uttrykk
- biologisk kjønngenetisk og/eller anatomisk kjønn
- det sterke kjønnutdatert nemning for menn
- det svake kjønnutdatert nemning for kvinner
- eit tredje kjønneit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
- juridisk kjønnkjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
- Stortinget har vedteke ei lov om endring av juridisk kjønn
- sosialt kjønnkjønn som andre opplever at ein høyrer til, og som ein blir sosialisert inn i