Nynorskordboka
kjettar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kjettar | kjettaren | kjettarar | kjettarane |
Opphav
av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderenTyding og bruk
- person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
- person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde