Nynorskordboka
kanyle
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kanyle | kanylen | kanylar | kanylane |
Uttale
kanyˊleOpphav
gjennom fransk, frå latin, diminutiv av canna ‘røyr’; jamfør kanalTyding og bruk
- røyr til å føre væske eller luft inn i eller ut av kroppen
- nål på injeksjonssprøyte