Nynorskordboka
avgjere
avgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avgjeraå avgjere | avgjer | avgjorde | har avgjort | avgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avgjord + substantiv | avgjort + substantiv | den/det avgjorde + substantiv | avgjorde + substantiv | avgjerande |
Tyding og bruk
- gjere slutt på, løyse ein strid eller eit tvilsspørsmål
Døme
- avgjere kven som er sterkast
- gjere endeleg vedtak om eller i (ei sak);
Døme
- avgjere saka i statsråd
- gjere utslaget for
Døme
- kondisjonen avgjorde kampen
- seie noko visst (om);slå fast
Døme
- avgjere på ståande fot