Nynorskordboka
jamre
jamra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jamraå jamre | jamrar | jamra | har jamra | jamr!jamra!jamre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jamra + substantiv | jamra + substantiv | den/det jamra + substantiv | jamra + substantiv | jamrande |
Opphav
frå lågtysk eller tysk; jamfør jammerTyding og bruk
- gje frå seg gråtande eller klynkande lyd av sorg, pine eller liknande
Døme
- jamre av sorg
Døme
- jamre over skatten
Faste uttrykk
- jamre seg
- ynke seg, klynke
- klage si naud;
beklage seg