Nynorskordboka
avduke
avduka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avdukaå avduke | avdukar | avduka | har avduka | avduk!avduka!avduke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avduka + substantiv | avduka + substantiv | den/det avduka + substantiv | avduka + substantiv | avdukande |
Tyding og bruk
ta tekket av eit nyreist monument under ein seremoni
Døme
- avduke eit monument