Nynorskordboka
instituere
instituera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å institueraå instituere | instituerer | instituerte | har instituert | instituer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| instituert + substantiv | instituert + substantiv | den/det instituerte + substantiv | instituerte + substantiv | instituerande |
Opphav
frå latin ‘stille opp, byggje’Tyding og bruk
få i stand;
Døme
- Grunnlova instituerte òg noko nytt som braut med det gamle norske demokratiet