Nynorskordboka
initiativ
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| eit initiativ | initiativet | initiativ | initiativa | 
Uttale
initsiatiˊvOpphav
frå fransk; av latin initium ‘byrjing’Tyding og bruk
- første steg eller tiltak som får noko i gang eller i stand
Døme
- initiativet må kome nedanfrå
 
 - vilje eller evne til å kome i gang med noko;tiltaksevne
Døme
- han eig ikkje initiativ
 
 - i jus: rett til å gjere lovframlegg
 
Faste uttrykk
- ha initiativetha utspelet
- heimelaget hadde initiativet i kampen
 
 - på eige initiativut frå eiga vilje;
utan å bli beden - ta initiativetprøve å få i gang
- dei tok initiativet til ein underskriftskampanje;
 - statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova