Nynorskordboka
huke 1
huka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hukaå huke | huker | hukte | har hukt | huk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hukt + substantiv | hukt + substantiv | den/det hukte + substantiv | hukte + substantiv | hukande |
Opphav
norrønt húkaTyding og bruk
bøye kroppen nedover og framover (med bøygde kne og hofter)
Døme
- huke seg ned;
- huke seg saman