Nynorskordboka
hekle 3
hekla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heklaå hekle | heklar | hekla | har hekla | hekl!hekla!hekle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hekla + substantiv | hekla + substantiv | den/det hekla + substantiv | hekla + substantiv | heklande |
Opphav
av tysk häkeln, avleiing av Haken ‘hake’; av mellomhøgtysk häkel, diminutiv av hakeTyding og bruk
bruke heklenål til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
- sitje og hekle;
- eg heklar eit sengeteppe