Nynorskordboka
hefte 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit hefte | heftet | hefte | hefta |
Opphav
jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2Tyding og bruk
Døme
- all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
- det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
Døme
- hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
- plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;