Nynorskordboka
-havar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -havar | -havaren | -havarar | -havarane |
Opphav
av ha (2Tyding og bruk
etterledd i ord som uttrykkjer at ein person eig, har eller utøver noko som førsteleddet nemner;
i ord som innehavar, kravshavar og makthavar